Internasjonal SEO-strategi

Et nettsted som fungerer godt i Norge, fungerer ikke automatisk i Sverige, Tyskland eller Storbritannia. Google rangerer ikke ett globalt nettsted for hele verden. Google rangerer den siden som er mest relevant for personen som søker – der personen befinner seg, på det språket personen bruker. Det er utgangspunktet for all internasjonal SEO, og det er grunnen til at «vi oversetter bare nettstedet» nesten aldri gir resultater.

Denne siden forklarer hva en internasjonal SEO-strategi må inneholde, hvilke valg som må tas før noe bygges, og hvilke feil jeg ser gå igjen hos bedrifter som selger i flere land. Den er skrevet for ledere og markedsansvarlige som skal ta beslutninger, ikke for utviklere som skal skrive kode.

Hva internasjonal SEO er – og hva det ikke er

Internasjonal SEO er arbeidet med å gjøre nettstedet ditt til det mest relevante svaret på Google i hvert enkelt land og på hvert enkelt språk du selger i. Ordet «hvert enkelt» er viktig. Du konkurrerer ikke mot verden. Du konkurrerer mot de lokale aktørene i hvert marked – bedrifter som allerede har hjemmebanefordel, lokalt språk, lokale omtaler og lokal tillit. Det er nøyaktig de signalene lokal SEO bygger på, og i hvert nytt marked er de konkurrentens fortrinn, ikke ditt.

Internasjonal SEO er derfor ikke:

  • en oversettelse av det norske nettstedet
  • en teknisk oppgave som utvikleren kan ta alene
  • noe som løses med ett «globalt» domene og en språkvelger i toppen

Det er en forretningsstrategi som avgjør hvor du skal være synlig, for hvem, med hva – og først deretter hvordan det skal bygges teknisk. Den tilnærmingen er den samme som jeg bruker for all SEO-strategi: strategien må forankres i bedriftens mål, ikke i det som er teknisk enklest.

Forretningsspørsmålene kommer før det tekniske

De fleste internasjonale SEO-prosjekter som feiler, feiler før første linje kode er skrevet. Årsaken er at beslutningene ble tatt i feil rekkefølge: først domene og plattform, så innhold, og til slutt – kanskje – et spørsmål om hvilke markeder som faktisk er lønnsomme.

Rekkefølgen skal være motsatt. Før noe bygges, må disse spørsmålene besvares:

  1. Hvilke land gir faktisk omsetning i dag, og hvilke land skal vokse? Rangering i et marked du ikke kan levere til, er verdiløs.
  2. Selger du det samme produktet til samme pris i alle land, eller varierer sortiment, pris, frakt og betaling? Svaret avgjør om markedene kan dele innhold.
  3. Har du én merkevare i alle land, eller ulike merkevarer per land? Det avgjør om du kan bruke ett domene eller trenger flere.
  4. Hvem skal produsere og vedlikeholde innhold på hvert språk? Et marked uten eier forfaller.
  5. Hvordan skal resultatene måles per marked, og hvem eier tallene?

Jeg bruker det samme rammeverket her som for all strategi: situasjon, mål, strategi, taktikk, handlinger og kontroll. Rammeverket er beskrevet i artikkelen Fra ad hoc til strategisk SEO. Det fungerer like godt for tre nordiske land som for tretti markeder på fire kontinenter, fordi det tvinger fram beslutningene i riktig rekkefølge.

Marked er ikke det samme som språk

Den vanligste misforståelsen i internasjonal SEO er å blande sammen land og språk. De er to ulike dimensjoner, og strategien må håndtere begge.

Norden er et godt eksempel. Elkjøp Nordic driver Elkjøp i Norge, Elgiganten i Sverige og Danmark, og Gigantti i Finland. Det er fire land, tre merkevarer og fire hovedspråk – og i Finland er svensk i tillegg et offisielt språk. En strategi som bare tenker «språk» ender opp med å sende danske kunder til svenske sider fordi språkene ligner. En strategi som bare tenker «land» glemmer at finlandssvensker søker på svensk med finske priser og finsk frakt.

Riktig struktur skiller derfor alltid mellom:

  • Marked: landet der kunden befinner seg, med sin valuta, sine fraktvilkår, sine betalingsløsninger og sitt lovverk.
  • Språk: det språket kunden søker og leser på.

Ett marked kan ha flere språk (Finland, Sveits, Belgia, Canada). Ett språk kan dekke flere markeder (tysk i Tyskland, Østerrike og Sveits; engelsk i Storbritannia, Irland, USA og Australia). Nettstedets struktur må gjøre det mulig å vise riktig kombinasjon av begge, og å fortelle Google hvilken side som gjelder hvor.

Domenestruktur: ett valg som er dyrt å gjøre om

Hvordan markedene skal fordeles mellom domener, er det viktigste tekniske valget i hele strategien, fordi det er svært kostbart å endre senere. Det finnes tre hovedmodeller, og ingen av dem er riktig for alle.

Landsdomener (ccTLD)

Eksempel: bedrift.no, bedrift.se, bedrift.de. Google leser landskoden som et sterkt signal om hvilket land nettstedet er ment for, og brukere i mange land stoler mer på et lokalt domene. Ulempen er at hvert domene starter med null autoritet og må bygges opp hver for seg. Det krever lenker, innhold og vedlikehold per land. For bedrifter med ulike merkevarer per land, som i Elkjøp-eksempelet over, er landsdomener ofte det naturlige valget uansett, fordi merkevaren tilsier det.

Undermapper på ett domene

Eksempel: bedrift.com/no/, bedrift.com/se/, bedrift.com/de/. All autoritet samles på ett domene, og nye markeder får drahjelp fra dag én. Dette er den mest kostnadseffektive modellen for bedrifter med én global merkevare. Ulempen er at landsignalet er svakere. Google avviklet landmålrettingen i Search Console i september 2022, så signalet må bygges inn i nettstedet selv: hreflang, lokal valuta og lokale kontaktopplysninger, og lenker fra nettsteder i det aktuelle landet. I tillegg rammer en teknisk feil på domenet alle markeder samtidig.

Underdomener

Eksempel: no.bedrift.com, se.bedrift.com. Min erfaring er at underdomener oppfører seg mer som separate nettsteder enn som deler av ett, slik at du får ulempene fra landsdomener uten fordelene fra undermapper. Google har på sin side uttalt at de håndterer undermapper og underdomener om lag likt, så her skiller praksis og offisiell veiledning lag. Jeg anbefaler sjelden denne modellen for nye satsinger, men mange sitter med den av historiske eller tekniske grunner, og da må strategien ta utgangspunkt i det som finnes.

Valget skal tas ut fra merkevarestrategi, organisasjon og plattform – ikke ut fra hva utvikleren synes er enklest. Og skal du bytte plattform eller struktur underveis, er det et migreringsprosjekt med egen risiko. Det har jeg beskrevet på siden om plattformbytte og SEO-migrering.

Hreflang: nødvendig, men ikke tilstrekkelig

Hreflang er en teknisk merking som forteller Google hvilke sider som er versjoner av hverandre på ulike språk og for ulike land. Merkingen gjør at en svensk kunde får den svenske siden i søkeresultatet i stedet for den norske, selv når den norske siden har mer autoritet.

Hreflang er nødvendig så snart du har mer enn ett språk eller mer enn ett marked. Men det er også et av de områdene der jeg finner flest feil i tekniske gjennomganger av store nettsteder:

  • Merkingen peker på sider som ikke finnes, er omdirigert eller er sperret for indeksering.
  • Merkingen er ikke gjensidig. Den norske siden peker på den svenske, men den svenske peker ikke tilbake. Da ignorerer Google hele settet.
  • Språk- og landskoden er upresis eller feil satt sammen. Både «no» og «nb» er gyldige språkkoder som Google godtar, men «nb-NO» er mer presist enn «no-NO» når innholdet er på bokmål. Alvorligere er en landskode uten språk, for eksempel hreflang=«NO»: språket må alltid stå først, og uten det ignorerer Google merkingen.
  • Sider med identisk innhold for flere land mangler en standardversjon (x-default) som fanger opp søk fra land du ikke har egen versjon for.

Hreflang forteller Google hvilken side som gjelder hvor. Hreflang gjør ikke siden relevant. Har du ti språkversjoner der ni er maskinoversatte kopier av den norske, får du ti sider som taper mot lokale konkurrenter – nå med korrekt merking.

Søkeord oversettes ikke – de undersøkes på nytt

Et søkeord som gir omsetning i Norge, har ikke nødvendigvis noe motstykke i Tyskland. Kundene i ulike land beskriver samme produkt med ulike ord, søker i ulike stadier av kjøpsprosessen, og sammenligner andre merker. Direkte oversettelse av søkeordlisten er derfor et av de sikreste tegnene på at et internasjonalt prosjekt kommer til å underprestere.

Søkeordsanalysen må gjøres på nytt for hvert marked, av noen som forstår språket og kjøpskulturen i det markedet. Metoden er den samme som for søkeordsanalyse i nettbutikk, men datagrunnlaget, konkurrentene og prioriteringene er ulike i hvert land. Resultatet av analysen skal styre både hvilke sider som bygges og hvordan informasjonsarkitekturen settes opp per marked. Kategoristrukturen som fungerer i Norge, er ikke alltid den som fungerer i Tyskland.

Lokalisering handler om tillit, ikke om språk

Google har lenge målt om brukerne faktisk er fornøyde med siden de lander på. I antitrustsaken mot Google i 2023 bekreftet selskapets søkedirektør under ed at klikkdata er blant de viktigste rangeringssignalene, og at systemet har vært i bruk i mange år. En side som er språklig korrekt, men som viser feil valuta, fraktvilkår som ikke gjelder, eller betalingsløsninger kunden ikke bruker, mister kunden – og over tid rangeringen.

Ekte lokalisering omfatter derfor:

  • valuta, priser og avgifter slik kunden forventer dem
  • frakt, levering og retur slik det faktisk fungerer i landet
  • betalingsløsninger kunden kjenner og stoler på
  • lovpålagt informasjon og forbrukerrettigheter i landet
  • lokal kontaktinformasjon, lokale omtaler og lokale referanser
  • kulturelle forskjeller i tone, bilder og argumenter

Dette er også grunnen til at internasjonal SEO ikke kan ligge hos markedsavdelingen alene. Logistikk, økonomi, kundeservice og juridisk må inn i planen. Min erfaring er at koordineringen mellom avdelinger er det som avgjør om prosjektet lykkes, langt oftere enn de tekniske valgene.

Det tekniske fundamentet i stor skala

Et internasjonalt nettsted har fort ti eller hundre ganger så mange sider som et nasjonalt. Jeg har jobbet med nettsteder på over hundre millioner sider, og i den skalaen er crawling og indeksering et eget fagområde. Noen krav som gjelder uansett størrelse:

  • Google må kunne finne og hente hver språk- og markedsversjon uten å bli sendt rundt. Automatisk omdirigering basert på hvor besøkende kommer fra (IP-basert omdirigering) er en klassisk feil. Google fraråder det selv, med den begrunnelsen at det er vanskelig og upålitelig å avgjøre plassering ut fra IP-adresse. Googlebot henter hovedsakelig fra amerikanske IP-adresser, men siden 2015 også fra andre land når nettstedet tilpasser seg besøkendes plassering — du kan altså ikke styre hvilken versjon roboten faktisk får se. Riktig løsning er å vise siden som ble bedt om, og heller foreslå en annen versjon.
  • Hver versjon skal ha sin egen, stabile nettadresse. Innhold som bytter språk uten at adressen endres, kan ikke indekseres som separate sider.
  • Landssignaler bygges i nettstedet, ikke i et verktøy. Google avviklet landmålrettingen i Search Console i september 2022 og utleder nå landtilhørighet av landsdomenet der det finnes, av hreflang, av serverens plassering og av signaler på siden selv: lokal adresse og telefonnummer, lokalt språk og lokal valuta, og lenker fra andre nettsteder i landet.
  • Sider som er identiske på tvers av markeder (typisk engelsk for Storbritannia, Irland og Australia) håndteres bevisst, slik at Google ikke velger feil versjon som den «egentlige».
  • Nettstedkart deles opp per marked og språk, slik at du kan se i Search Console hvilket marked som har indekseringsproblemer.

Kravene til plattform, arkitektur og teknisk SEO er de samme som for enhver stor nettbutikk, og jeg har beskrevet dem på siden om teknisk SEO for nettbutikker. Forskjellen er at feilene multipliseres med antall markeder.

Måling per marked

Du kan ikke se hvordan nettstedet ditt rangerer i Tyskland ved å søke fra Norge. Søkeresultatet tilpasses hvor du befinner deg, hvilket språk du bruker og hva du har søkt på tidligere. Det gjør det umulig å vurdere internasjonal synlighet ved å «google seg selv». Det samme gjelder innenlands, og det har jeg beskrevet på siden om nasjonal SEO-strategi.

Måling må derfor settes opp per marked fra starten:

  • egen visning i Google Search Console per land eller mappe
  • rangeringsdata hentet fra det aktuelle landet, ikke fra Norge
  • omsetning, konverteringer og marginer per marked, ikke bare samlet
  • en eier per marked som ser tallene og handler på dem

Uten dette oppdager du ikke at et marked lekker inntekter før tallene er blitt så dårlige at noen i økonomiavdelingen stiller spørsmål. Da har du gjerne tapt et år.

Feil som går igjen hos multinasjonale bedrifter

Etter mer enn tjue år med bedrifter i over femti land ser jeg de samme feilene komme tilbake, uavhengig av bransje og størrelse:

  1. Hovedkontoret bestemmer struktur og innhold, og landene får en oversettelse de ikke har eierskap til.
  2. Nettstedet lanseres i alle markeder samtidig, uten at noen av dem er ferdige.
  3. Plattformen ble valgt før SEO-kravene var definert, og kan ikke levere riktig struktur uten omfattende tilpasning.
  4. Hreflang settes opp én gang ved lansering og forfaller etter hvert som sider legges til, flyttes og fjernes.
  5. Søkeordene er oversatt, ikke undersøkt.
  6. Besøkende omdirigeres etter IP-adresse, og Google ser aldri de lokale versjonene.
  7. Ingen måler per marked, så ingen vet hvilke land som faktisk fungerer.
  8. Byrået som selger «internasjonal SEO», har aldri drevet et prosjekt i mer enn ett land.

Ingen av disse feilene er tekniske i sin natur. De er beslutnings- og organisasjonsfeil, og de må løses på det nivået.

Slik jobber jeg med internasjonal SEO

Jeg jobber direkte med bedriftens egen organisasjon, ofte i deres egne prosjektverktøy, og leverer et veikart med prioriteringer som ledelsen kan ta stilling til. Arbeidet følger en fast rekkefølge:

  1. Situasjonsanalyse per marked: hva som finnes, hva som rangerer, hva som lekker.
  2. Forretningsmessig prioritering: hvilke markeder som skal satses på først, og hvorfor.
  3. Strukturvalg: domene, språk- og markedsmodell, plattformkrav.
  4. Søkeordsanalyse og innholdsplan per marked, med lokal eier.
  5. Teknisk kravspesifikasjon til utviklere og plattformleverandør, inkludert hreflang, nettstedkart og indekseringsregler.
  6. Måleoppsett per marked og en plan for vedlikehold, slik at strukturen ikke forfaller etter lansering.

Bedrifter som Elkjøp Nordic, DNB og NorgesGruppen har brukt meg til nettopp slike prosjekter. Det er ikke tilfeldig. Jeg har skrevet om metodene mine for et internasjonalt fagpublikum i mange år, og jeg bruker de samme metodene selv.

Er jeg din nye SEO-konsulent?

Selger du i flere land og vet ikke hvilke av dem som faktisk fungerer på Google? Skal du inn i nye markeder, eller bytte plattform for et nettsted som allerede er internasjonalt? Ta kontakt, så ser vi på det sammen.